Menu
Menu

Forside

Kommunesammenslåinger er ikke noe nytt politisk fenomen i Norge. Sannheten er at siden formannskapslovene av 1837, har det vært mer enn 250 kommunesammenslåinger i Norge. Formannskapslovene etablerte dagens kommunestruktur og tok landet bort fra sogn som i stor grad var basert på plassering av datidens kirker, til et mer strukturert lokalstyre som tok hensyn til landegrenser, befolkning og næringssenter. Under Formannskapslovene ble det etablert 392 kommuner i Norge, innen 1930 hadde tallet vokst til hele 744, så når man diskutere om Norge har for mange kommuner i dag, skal man være oppmerksom på at det var mange flere før. Ikke bare var det mange flere kommuner, men alle kommunesammenslåinger ,og skilsmisser for den del, ble vedtatt på lokalt nivå. Ikke en gang gikk staten inn og bestemte at kommuner skulle sammenslås eller skilles. Mye av hensikten med Formannskapslovene var nettopp å sørge for lokalt selvstyre. Stat og regjering hadde ikke grunnlag for å styre og bestemme over hver eneste bygd og dalsøkk i Norge, det hadde de lokale lederne og politikeren atskillig bedre grunnlag for å gjøre.

 

Nye tider

For de aller fleste av oss er det ikke nyheter at politiske partier som Høyre og Fremskrittspartiet har ønsket å se en reduksjon i antall norske kommuner. En reform av dagens kommunale struktur har vært diskutert helt siden andre verdenskrig. Hvorfor et forslag som har fått gjennomslag på Stortinget ikke har kommet tidligere, er ikke godt å si. Mye av grunnen er nok å finne i den enorme utviklingen Norge som samfunn har gjennomgått de siste 20 årene. Grunnlaget for selvstyre av små kommuner er ikke det samme som det var da Stortinget vedtok Formannskapslovene tilbake i 1837. I løpet av de siste 100 årene har vi gjennomgått enorme endringer i næring, transport og kommunale oppgaver. Tiden er kommet for å tenke nytt.

 

Kommunereformen

Den sittende regjeringen, med Erna Solberg i spissen, fremmet i 2013 forslag om en kommunereform som ville se antall kommuner reduseres kraftig. To uavhengige kommisjoner ble satt ned for å se på mulige løsninger og utforme et høringsforslag til alle landets fylker og kommuner. Da høringen var gjennomført og hele 40% av Norges kommuner hadde vedtatt at de ønsket en sammenslåing uten at de hadde avklart med hvem, ble reformen fremmet for Stortinget i 2014. Forelagt ble enstemmig vedtatt og Solberg-regjeringen hadde fått gjennomslag for en av Høyres største fanesaker siden krigen.

 

Sammenslåing av Telemarkskommunene

Siden vedtaket om Norges største kommunereform gjennom historien ble vedtatt på Stortinget, har diskusjonen om sammenslåinger av kommuner som ikke er foreslått sammenslått av Solberg og Co, våknet til liv i flere deler av landet. Reformen har som hensikt å redusere antall kommuner, med et overordnet mål om å samle ekspertise for å løse større oppgaver som skole, helsevesen, vei, kollektivtrafikk, arbeidsmarkedstiltak og videregående opplæring på en langt mer effektiv måte, og kan ikke overses av kommune-Norge. Heller ikke Telemarksregionen kan avfeie reformen uten å ta en diskusjon om hva en sammenslåing vil kunne bety for regionen som helhet. En eventuell sammenslåing av kommunene i Vest-Telemark, Øst-Telemark, Midt-Telemark, Vestmar og Grenland vil kunne skape et nytt kraftsenter i Norge. En sammenslåing vil se regionen bli den tredje største kommune i Norge og det vil blant annet medføre at man vil overta en rekke sentrale oppgaver fra stat og fylke som vei, transport og videregående utdanning. En sammenslåing vil med andre ord se Vest-Telemark storkommune oppnå samme grad av selvstyre om Oslo, Bergen og Trondheim. I tillegg vil en sammenslåing se oppgaver som rehabilitering, habilitering, hjelpemidler og barnevernet flyttet bort fra fylke og over til kommunen. Spørsmålet er om det i hele lar seg gjøre? Regionen favner i dag et område på 20.000 km², med 220.000 innbyggere, fordelt på 27 kommuner. Geografi alene byr på utfordringer som kan gjøre en sammenslåing uforsvarlig.

Privacy Policy