Menu
Menu

Bør Vest-Telemark kommune bli en realitet?

Norge har i dag 426 kommuner. Alt for mange er det mange som vil si. De siste 10 årene har kommunesammenslåing igjen blitt en kampsak på Stortinget i Oslo, men sannheten er at vi har langt færre kommuner i Norge i dag enn man hadde på tidlig på 1900-tallet. På det meste, i 1930, hadde man hele 744 kommuner i Norge. Går man tilbake til 1837, var tallet “bare” 392. Så man kan ikke si at endringer i kommunestrukturen i Norge er noe nytt tema. Helt siden det ble innført ordning med kommuner i Norge under formannskapslovene i 1837, har man diskutert kommunegrenser og sammenslåinger. Mange vil hevde at problemet i dag er at det er Stortinget som nå truer med kommunesammenslåinger, hvorav det før i tiden var kommunene selv som bestemte om de skulle slå seg sammen, eller for den del skille lag. I grunnmuren av formannskapslovene fra 1837 ligger nettopp det lokalt folkestyre. Det var i stor grad hensikten med loven. Man innså at man kunne ikke styre hele landet fra Oslogryten for det vil være umulig for Stortinget å kunne sette seg inn i alle lokale problemstillinger. Dette var det de lokale politikere som var best rustet for å løse. Så når man i dag hører om kommunesammenslåing ved tvang, er det mange som føler seg overkjørt av et Storting de mener ikke har grunnlag for å sette seg inn i de ulike lokale problemstillingene.

 

Fordeler med kommunesammenslåing

Ser man på kommuner som siden formannskapslovene av 1837 har valgt å slå seg sammen, er det stort sett mindre kommuner med relativt beskjedne innbyggertall, som har nytt godt av å kunne samarbeide om større kommunale oppgaver som skole, helsevesen og vei. Alle disse sammenslåingene har skjedd ut fra en lokal interesse og har med meget få unntak fungert meget bra.

 

Vest-Telemark storkommune

Det har i flere år vært diskutert at kommunene i Vest-Telemark, Øst-Telemark, Midt-Telemark, Vestmar og Grenland bør slås sammen til en stor kommune. Blant flere av de mindre kommunene som Vinje, Seljord og Bø med flere, er det stor enighet om at en sammenslåing vil gagne kommunene. De mindre kommunene har alltid møtt til dels store utfordringer når det kommer til å løse større kommunale oppgaver. Problematikken er at de større kommunene har ikke de samme problemene og man snakker her om å slå sammen et enormt geografisk område. Det vil i tilfellet av Vest-Telemark kommune by på store problemer at avstanden mellom kommunesenter og utkantstrøk vil bli alt for stor. Man vil umulig kunne styre en så stor kommune utelukkende fra et kommunesenter og da må man se på muligheten for å benytte seg av de allerede eksisterende lokalstyrene i regionen, men som mange da argumenterer for. Skal man benytte seg av de eksisterende lokale styrene, hva er da poenget med en sammenslåing?  

 

Interkommunalt samarbeid

Det er lite som peker i retning av Vest-Telemark kommune med de grenser Stortinget ser for seg. Det blir rett og slett ikke mulig å gjennomføre innenfor de økonomiske rammene som er foreslått. En langt bedre løsning vil være å slå sammen flere mindre kommuner som Seljord, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Kviteseid, for så å legge en ny struktur for interkommunalt samarbeid i regionen som helhet. Det er ingen som bestrider at kommunene i regionen kan dele flere oppgaver og nyte godt av hverandres ekspertise. Et velutviklet interkommunalt samarbeid med statlig støtte kan se regionen betjene en rekke oppgaver mer effektivt, samtidig som man reduserer kostnader. Men en sammenslåing av 27 kommuner som strekker seg over 20.000 km² og har mer enn 220.000 innbyggere, er rett og slett ikke gjennomførbart.

Privacy Policy