Menu
Menu

Valg 2017 – Tid for reversering?

Kommunereformen i Norge er en reform som ble fremmet av den sittende regjeringen til Erna Solberg i 2013. Reformen, som er den største kommunereformen i Norges historie, har til hensikt å viske ut kommunegrenser slik at man skal kunne samle ekspertise og løse større oppgaver som skole, helsevesen, vei, kollektivtrafikk, arbeidsmarkedstiltak og videregående opplæring på en langt bedre måte, med langt færre kommuner. Reformen har også som målsetning å flytte en rekke oppgaver som i dag ligger på stat og fylke over til kommunene. Tjenester som diskuteres flyttet er blant annet rehabilitering, habilitering, hjelpemidler og barnevernet. Da forslaget, som ble enstemmig vedtatt av stortinget i 2014, hadde vært sendt ut på høring til alle fylker og kommuner, svarte 40% av kommunene at de ønsket sammenslåing og det uten å ha avgjort med hvem.

 

Alle kommuner som frivillig har vedtatt sammenslåing, skal fullføre sammenslåingen 1.Januar 2018. De kommuner som blir sammenslått med tvang får noe lengre tid på seg og skal ikke gjennomføre sammenslåingen før 1.Januar 2020.

 

Enstemmig vedtatt, men er alle enige?

Selv om reformen til Erna Solbergs regjering ble vedtatt av et enstemmig Storting, har det siden vært en rekke diskusjoner i korridorene på Stortinget og mange frykter at reformen kan bli reversert om man skulle få et regjeringsskifte etter valget i 2017.

 

Kun mindre partier kan velte reformen

Da reformen om kommunesammenslåing i Norge gikk gjennom et enstemmig Storting, var det flere partier som stilte spørsmål ved bruk av tvang til sammenslåing. Reformen legger i stor grad opp til frivillig sammenslåing, men det har i ettertid kommet frem at regjeringen vil åpne for sammenslåing ved tvang. Dette faller ikke i god jord hos alle partiene på tinget. Etter høringsrunden var gjennomført i 2015, var det bare 35 kommuner som kom tilbake med negativt svar til sammenslåing. Grunnlaget for å stemme ned sammenslåing er mange og i enkelte tilfeller meget komplekse. Det er disse kommunene som kan skape problemer for Solberg og regjeringen dersom det skulle bli større endringer etter valget i 2017. Partier som er imot å bruke tvang for å gjennomføre sammenslåing er Senterpartiet, Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Til dels har partiene støtte fra Arbeiderpartiet som ønsker at alle endringer i kommunestrukturen skal bygge på lokale ønsker, men enkeltkommuner må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn. Dette betyr at om vi skulle få en regjeringsskifte der AP blir det største partiet, kan man altså komme i en situasjon der spørsmålet om tvang kan velte, i alle fall deler av reformen. Det er høyst usannsynlig at AP vil finne seg selv i en situasjon der de har nok stemmer til å styre alene og de vil dermed være avhengig av støtte fra et eller flere mindre partier. Arbeiderpartiet er det eneste partiet som siden krigen har regjert alene, men den store fremgangen til Høyre og Fremskrittspartiet de senere årene gjør det høyst usannsynlig at AP igjen kan regjere alene. Spørsmålet blir hvem skal de samarbeide med dersom de kommer i en posisjon til å danne regjering? Siden andre verdenskrig har det kun vært en AP-regjering hvor de har måttet samarbeide med andre, mindre partier. Det skjedde da Jens Stoltenbergs dannet sin andre regjering og måtte søke støtte fra SV og SP. Om AP skulle komme i posisjon etter valget, er det trolig bare fra SV og SP de kan søke støtte. Hvor hardt de to partiene eventuelt kommer til å stå på kravene om at sammenslåing utelukkende skal skje frivillig, blir ren spekulasjon, men det er et faktum at en rekke av kommunene som er foreslått sammenslått med tvang, er kommuner hvor både SP og SV står sterkt.

Privacy Policy