Menu
Menu

Kviteseid

Kviteseid er en kommune i Telemark fylke og er en del av den tradisjonsrike regionen av Vest-Telemark. Kommunens administrasjonssenter er å finne i bygda Kviteseid. Kommunen fikk status som kommune i 1838 da Hvideseid sogn ble etablert som en kommune. Kommunen grenser i nordøst til Seljord, i øst mot Bø og Nome, i sør mot Drangedal, Nissedal og Fyresdal, og i vest finner man Tokke kommune. Kviteseid omkranser Kviteseidvatnet, som er tilknyttet Telemarkskanalen via Bandakkanalen, med sluseforbindelse helt ned til Skien. Høyeste punkt i kommunen er Sveinsheii fjellet 1.141 meter over havet.

Kviteseid har vært en administrativ enhet i Norge helt siden middelalderen, i form av Kviteseid prestegjeld. Gjennom store deler av kommunens historie, har den vært et regionalt administrasjonssenter for regionen Øvre Telemark. Frem til 1810 omfattet Kviteseid også prestegjeldet Nissedal. Kviteseid fikk status som formannskapsdistrikt, senere betegnet som kommune, da etableringen av kommuner startet i 1837. Kviteseid har gjennom det meste av sin historie vært et landbrukssamfunn, uten noe videre tettstedsbebyggelse. Området rundt Kviteseid kirke og prestegården på Kviteseid gård, har helt siden det har vært bosetting i kommunen, fungert som bygdas naturlige sentrum. Det var først da Telemarkskanalen åpnet i 1892 at tettstedet Kviteseid begynte å etablere seg. Takket være etablering av Kviteseid brygge åpnet det seg en ny verden for innbyggerne i den lille kommunen.

 

Næring

Kviteseids viktigste næringsgrunnlag har gjennom alle år vært jord- og skogbruk, men siden slutten av andre verdenskrig har også turisme, handel og service, offentlige kontorer og vannkraft blitt viktige næringssektorer i kommunen. I dag er det meget få innbyggere som livnærer seg utelukkende på jord- eller skogbruk, men det er fortsatt en viktig biinntekt for både innbyggere og kommunen selv. I tiden etter krigen, da Norge startet en større kraftverkutbygging, ble Kviteseids kommune utpekt som et naturlig sted for etablering av vannkraft takket være kommunens naturlige fossefall. Selv om flere av de eldste kraftverkene i dag er nedlagt, er Kviteseid fortsatt å anse som en mellomstor kraftkommune med sine fem kraftverk som fortsatt er i drift.

 

Kommunenavn

Den gamle norsenavnet på kommunen var Hvítiseið. Det første delen av navnet stammer fra ordet “hvit” som betyr den hvite, som sannsynligvis var et eldre navn på Kviteseidvatn. Den siste delen av navnet, seið, antar man at betyr “bane mellom to innsjøer”. Før 1889 ble navnet skrevet “Hviteseid”.

 

Kommunevåpen

Dagens kommunevåpen er gave fra en lokal kunstner og ble gitt i gave til kommune i 1987. Våpenet viser en gammel svartfarget lås på gullbakgrunn. I følge kunstneren valgte han symbolet ut fra den sikkerheten han følte innbyggerne har hatt gjennom århundrer.

 

Kultur og tradisjoner

I Kviteseid kommune finner man den lille bygda Morgedal, også kjent som “Skisportens vugge” og Sondre Norheims hjem. Dette er hvor den olympiske flammen ble tent for Vinter OL i Oslo i 1952, Vinter OL i Squaw Valley i USA i 1960 og Vinter OL i 1994 på Lillehammer. Kviteseid og resten av Øvre Telemark er kjent for sine særegne kulturelle tradisjoner, blant annet innen folkemusikk, kunst, håndverk, mat og arkitektur. Regionen er også hjemsted til den mest konservative versjonen av nynorsk, eller Aasen-målet som det også kalles.

 

Kommunesammenslåing

Kviteseid er en kommune med lange tradisjoner, tradisjoner som har satt sine spor og vært med på å forme norske tradisjoner. Således er det ikke så vanskelig å skjønne at kommunen har holdt en mulig sammenslåing på arms avstand. Som kraftkommune er det heller ikke noe prekært økonomisk grunnlag for kommunen å slå seg sammen med nabokommuner. Det eneste grunnlaget som er av betydning for kommunen, er effektivisering og videre vekst. Kviteseid står ovenfor en stor avgjørelse. Om nabokommuner gjør alvor av sine planer om sammenslåing, kan det skade kommunen og deres fremtidige planer dersom de ikke er med fra første stund.

Privacy Policy